Bør TV-en stå på nettverkskabel eller Wi-Fi?

Derfor vinner kabelen selv når Wi-Fi måler høyere

Du kan stå ved siden av TV-en med mobilen, kjøre en hastighetsmåling og få et flott tall. Likevel hakker bildet en halvtime senere. Det virker ulogisk, men forklaringen er enkel: en måling viser hvor raskt linjen kan gå i noen sekunder. Direktesendt TV bryr seg om noe helt annet, nemlig at leveringen er like god hvert eneste sekund i to timer i strekk.

En nettverkskabel gjør akkurat det. Signalet går uforstyrret fra ruteren til enheten, og hastigheten ligger stort sett flatt. Trådløst signal er en delt ressurs som deles med alle enhetene dine, alle naboene på samme frekvens og alt annet som sender i samme området. Resultatet er ikke nødvendigvis lavere gjennomsnitt, men flere små fall underveis.

Og det er nettopp de små fallene som gjør vondt. Avspilleren holder en liten reserve av video i forkant, og et fall på to sekunder er nok til å tømme den. Hva som skjer teknisk når det inntreffer, har vi skrevet om i artikkelen om hvorfor IPTV hakker.

Hva som forstyrrer trådløst i en vanlig norsk bolig

Norske boliger er ikke bygget for radiosignaler. Betong, armering, murpuss, gulv mellom etasjer, isolasjon med folie og store speil er alle ting som demper et Wi-Fi-signal merkbart. En ruter i kjelleren og en TV i andre etasje er en kombinasjon som sjelden går bra.

• Vegger og gulv. Hver vegg koster signalstyrke. To betongvegger kan halvere hastigheten eller mer.
• Naboenes nett. I blokk og rekkehus ligger det gjerne et titalls nett oppå hverandre på de samme kanalene.
• Mikrobølgeovnen. Den sender på 2,4 GHz og kan gi et tydelig dupp i signalet mens den går.
• Andre husholdningsapparater. Trådløse hodetelefoner, babycaller og eldre trådløse telefoner bruker de samme frekvensene.
• Plassering av ruteren. Står den i et skap, bak TV-en eller nede ved gulvet, taper du dekning helt gratis.

Så er det valget mellom de to frekvensbåndene. 2,4 GHz rekker lengst og går best gjennom vegger, men er trangt og fullt av støy. 5 GHz har mye mer plass og gir jevnere levering, men rekkevidden er kortere og tåler vegger dårligere. Til en TV i samme rom som ruteren er 5 GHz nesten alltid riktig valg. Til en TV to etasjer unna hjelper det lite.

Kabel mot Wi-Fi, punkt for punkt

Konklusjonen er lite dramatisk: til en TV som står fast på samme plass, er kabel førstevalget hver gang. Til mobil, nettbrett og en TV som flyttes rundt, er Wi-Fi det eneste fornuftige. De fleste husstander ender opp med begge deler, og det er helt greit.

Når Wi-Fi faktisk er godt nok

Vi skal ikke gjøre dette større enn det er. Mange ser IPTV over Wi-Fi hver eneste kveld uten et eneste hakk. Det avhenger av situasjonen:

• TV-en står i samme rom som ruteren, eller med bare én vegg imellom.
• Du bruker 5 GHz, og enheten viser full eller nesten full signalstyrke.
• Du ser mest i HD og Full HD, ikke 4K på det meste av kanallisten.
• Det er sjelden mer enn én eller to strømmer i gang samtidig i husstanden.

Kjenner du deg igjen i alle fire punktene, er det ingen grunn til å begynne å bore hull i vegger. Merker du derimot at det hakker mest på kvelden, mest på sport, eller mest på de kanalene som sendes i høyest kvalitet, er kabelen det enkeltgrepet som løser flest saker.

Når kabel ikke lar seg trekke

I en leilighet med betongvegger og en ruter plassert der leverandøren fant det praktisk, er en kabel gjennom stua sjelden et alternativ. Da tar du disse fire i rekkefølge, fra billigst til dyrest.

1. Flytt ruteren. Fritt, høyt og mest mulig midt i boligen. Ut av skapet, opp fra gulvet, og bort fra TV-benken. Dette koster ingenting og gir oftere resultat enn folk tror.
2. Bytt Wi-Fi-kanal. I et nabolag der alle står på fabrikkinnstillingen, kan en manuell kanal med mindre trafikk gi merkbart jevnere signal. De fleste rutere har en analysefunksjon som viser hva naboene bruker.
3. Sett opp et mesh-punkt i TV-rommet. Et ekstra punkt i samme rom som TV-en er nesten alltid bedre enn et svakt signal fra en ruter i andre enden av boligen. Har punktet nettverksport, kobler du TV-en til den med en kort kabel og får det beste av begge deler.
4. Prøv nettverk over strømnettet. To adaptere i stikkontaktene, én ved ruteren og én ved TV-en. Det er et brukbart kompromiss, men kvaliteten varierer sterkt med det elektriske anlegget, og adaptere på ulike sikringskurser gir ofte skuffende resultat.

Uansett hvilken vei du går, test på en kanal du vet pleier å hakke, og gjør ett grep av gangen. Får du det fortsatt ikke jevnt, ligger hele feilsøkingsrekkefølgen i guiden om å stoppe IPTV-buffering. Er nettverket først i orden, er neste steg å hente ut mest mulig av selve bildet, og det har vi samlet i artikkelen om bedre bildekvalitet.

Ofte stilte spørsmål