Gammel TV, ny bruk: strømming uten å kjøpe ny skjerm

Hva en eldre TV faktisk må ha

Det er lett å tro at en TV må være smart for å kunne strømme. Den må den ikke. Den må bare kunne vise et bilde noen andre sender inn i den, og til det holder én ting: en ledig HDMI-inngang.

Har TV-en det, er den i praksis en skjerm. Alt det tunge – appen, kanallisten, programguiden, avspillingen – flyttes over til en liten enhet du kobler til. TV-ens egen alder og eget system spiller da nesten ingen rolle.

• HDMI-inngang: nødvendig. Er den merket HDMI 1, 2 eller ARC, spiller ingen rolle for bildet.
• Nettverk i huset: nødvendig, men det er pinnen som kobler seg til, ikke TV-en. TV-en trenger verken Wi-Fi eller nettverkskontakt.
• Smart-funksjoner i TV-en: ikke nødvendig. Har TV-en en gammel og treg appbutikk, skal du uansett la den ligge.
• 4K-skjerm: ikke nødvendig. Full HD og HD ser fortsatt helt fint ut, særlig på skjermstørrelsene som var vanlige før.

Har TV-en derimot bare SCART, komponent eller andre eldre kontakter og ingen HDMI i det hele tatt, er den utenfor det denne artikkelen dekker. Da er du inne i adaptere og kompromisser som sjelden er verdt bryet.

Så lite skal det til

Løsningen er en strømmepinne eller en liten boks. En pinne er omtrent på størrelse med en tykk minnepenn og går rett i HDMI-inngangen. En boks er litt større, ligger på TV-benken og kobles til med en HDMI-kabel.

Begge gjør det samme: de kjører et moderne system med en appbutikk, henter strømmen over nettet og sender ferdig bilde inn i TV-en. Fjernkontrollen som følger med, styrer alt sammen. Vil du se hvordan et slikt oppsett ser ut fra første skjermbilde til ferdig kanalliste, står det steg for steg i guiden om IPTV på Fire TV Stick.

Er du i tvil om du heller skal bruke TV-ens egen app hvis den finnes, går vi gjennom akkurat den avveiningen i artikkelen om Smart TV eller TV-boks. På en riktig gammel TV er svaret nesten alltid pinnen.

Slik går du fram

Regn med en halvtime første gang, det meste av den til å vente på oppdateringer.

1. Tell inngangene. Se bak eller på siden av TV-en og finn en HDMI-inngang du kan bruke. Merk deg nummeret, for du skal velge den kilden senere.
2. Sett i pinnen og gi den strøm. Enten fra en USB-port på TV-en eller fra strømadapteren som følger med. Er det trangt bak TV-en, bruk HDMI-forlengeren som ligger i esken – den er der nettopp for det.
3. Bytt til riktig kilde. Trykk «Source», «Input» eller tilsvarende på TV-fjernkontrollen og velg HDMI-inngangen du satte pinnen i. Nå skal oppstartsbildet dukke opp.
4. Koble pinnen til nettet. Velg Wi-Fi-nettverket ditt og skriv inn passordet. Ligger TV-en langt fra ruteren, les kabel eller Wi-Fi før du gir opp – mange pinner tar imot nettverkskabel via en liten adapter.
5. La den oppdatere seg ferdig. En pinne som har ligget i en butikkhylle en stund, henter gjerne ned en systemoppdatering med én gang. La den fullføre før du gjør noe mer.
6. Installer IPTV-appen og logg inn. Du legger inn tilgangsdetaljene én gang, og lar kanallisten laste ferdig. Deretter er det bare å slå på TV-en og velge riktig kilde.

Når TV-en bare har én HDMI – eller alle er opptatt

Dette er den vanligste praktiske hindringen på eldre TV-er. Den er også den letteste å løse.

Har TV-en en HDMI-inngang merket ARC eller eARC, og du bruker lydplanke, er det som regel den inngangen lyden går ut gjennom. Bruk en av de andre til strømmepinnen hvis du kan.

Strøm fra USB, og én fjernkontroll i stedet for to

To små detaljer avgjør om oppsettet føles ferdig eller provisorisk.

Strøm. Det frister å ta strømmen fra en USB-port på TV-en – da slås pinnen av og på sammen med TV-en, og du slipper enda en ledning til stikkontakten. På eldre TV-er leverer USB-porten ofte for lite strøm til at pinnen går stabilt, og det viser seg som uventede omstarter eller hakking midt i en sending. Skjer det, bytt til adapteren som fulgte med. Den er den sikre løsningen.

Fjernkontrollen. Skru på HDMI-CEC i TV-menyen, så kan pinnens fjernkontroll skru på TV-en, bytte til riktig kilde og styre volumet. Da ligger TV-fjernkontrollen i skuffen der den hører hjemme. Funksjonen heter forskjellige ting hos hver produsent – Anynet+, Simplink, Bravia Sync, EasyLink og andre – men det er den samme innstillingen.

Virker ikke volumet, er det ofte fordi TV-en ikke har CEC på alle inngangene, eller fordi den er slått av som standard fra fabrikk. Da fungerer resten likevel, og du bruker TV-fjernkontrollen bare til lyden.

Det du ikke får til – og når du bør bytte TV likevel

Her skal vi være tydelige: en HD-TV blir ikke 4K uansett hvilken boks du kobler til. Oppløsningen sitter i skjermen. En 4K-strøm inn i en Full HD-TV blir skalert ned til det panelet faktisk klarer. Bildet kan bli litt jevnere fordi kilden er bedre, men du får ikke flere piksler enn TV-en har.

Det samme gjelder HDR, høyere bildefrekvens og bedre svartnivå. Alt det er egenskaper ved skjermen, ikke ved det du kobler til den.

Så når er det likevel riktig å bytte TV framfor å gjenbruke? Vi mener det er de tilfellene:

• Panelet er slitt. Innbrente konturer, felt som har fått en annen fargetone, eller en bakgrunnsbelysning som er merkbart ujevn. Ingen boks reparerer det.
• Bildet er for lite for rommet. Sitter du langt fra en liten eldre TV, er det skjermstørrelsen, ikke kilden, som gjør at du ikke ser detaljene.
• Du ser mye 4K-sport. Skal du få noe igjen for de skarpeste sendingene, må skjermen kunne vise dem.
• Ingen HDMI i det hele tatt. Da bruker du mer tid og penger på adaptere enn TV-en er verdt.

Er ingen av punktene sanne, er en pinne den klart rimeligste veien til et moderne oppsett. Skal du først kjøpe noe, er det verdt å se hva slags enhet som passer bruken din, i oversikten over beste enhet for IPTV.

Ofte stilte spørsmål